Det er h¿yt til loftet og vide horisonter, nŒr en er med Kong Ole pŒ tur. Det er en undring som aldri tar slutt. Naivt som i eventyret ãKeiserens nye kl¾rÒ stilles sp¿rsmŒlene som andre ikke kommer pŒ. Han f¿rer leseren ned i ellers uutgrunnelige dyp og snur opp ned pŒ ting som tilsynelatende sto st¿tt pŒ fjellgrunn. Men han gj¿r det med en forfinet humor og lett selvironi, som ikke gj¿r skam pŒ sine danske r¿tter. Det letter lesningen av det ellers noksŒ dype innhold og gj¿r boken til en trofast venn under nattbordslampen.